|
Avisens tidligere omtale av den mulige forsinkelsen av E16 og derpå følgende intervju med Ringerike Næringsforums daglige leder, er etter vår mening det journalister kaller ikke-saker.
Verken avisens egen sak eller daglig leders mange oppfølgende ord inneholder noe nytt. Ringerikes Blas egen sak, som kan oppfattes som et intervju, var ikke det. Det var avskrift av et dokument, der saksbehandler på en ryddig måte tok forbehold for det meste. Ingen kan vite hva som skjer i morgen, enn si konsekvensen av det. Det er både ryddig og nødvendig å ta forbehold om det, så lenge man ikke vet. I offentlig dokumentasjon stilles høye krav til nettopp ryddig og dekkende fremstilling. Vi kan like det eller ikke.
Er dette så noe å bruke enda mer spalteplass på nå? Vi mener ja.
Næringslivet er opptatt av rasjonell bruk av ressurser, ikke minst på offentlige hender. Å oppdage at den valgte E16-traseen umuliggjør en senere trase for jernbanen, vil neppe vekke stor glede verken i næringsliv eller politiske miljøer. Det vil eventuelt innebære bruk av ekstra, offentlige ressurser. Det denne saken egentlig dreier seg om er: skal man stokke bena mens det ennå er tid og ressursbruken er minst?
Den store utfordringen i infrastrukturutbyggingen i Norge er ikke lenger tilførselen av penger. Den ligger på plansiden. Jernbaneverket sier de ikke har kapasitet nok, men vegrer seg for å legge ut på anbud til et internasjonalt marked som har høy kompetanse og mye kapasitet. Samtidig er Jernbaneverket i en situasjon der de på kort tid må omstille seg fra eksperter på nedleggelse av baner til eksperter på utbygging. De jobber godt, på sine premisser, og dokumenterer behov for å se ting i sammenheng.
En annen utfordring er plan- og bygningsloven, som stiller betydelige krav til lokaldemokratiet og som må kombinere hensyn til nødvendig utbygging med hensyn til lokalmiljø i vid forstand. Spesielt vanskelig er det for kommuner som har en nasjonal vei- og jernbanekorridor gjennom sine områder. Her har Hole og Ringerike mestret og vist seg oppgaven voksen så langt.
”Ny E16 nå!” innebærer at politikere, E16-alliansen, næringslivet og andre må holde trykket oppe, og være intense i sin påvirkning gjennom å bruke nettverk, avisspalter, dokumentasjon, talerstoler, demonstrasjoner, etc. Det gjør man andre steder. Vi må bare være enda bedre. Da lykkes vi. Dersom det blir forsinkelser, er det fordi vi ikke har vært gode nok. Ressursene kan brukes langt bedre enn eksemplene innledningsvis.
| 
